|
FERGEFORBINDELSEN OVER LYNGEN
Midt på 1920-tallet var det bygget vei fra Narvik til Kvesmenes
innerst i Lyngenfjorden. I 1930-årene fortsatte utbyggingen av det som
skulle bli Riksvei 50 (nåværende E-6) gjennom Nord-Troms og videre mot
Alta og resten av Finnmark. Samtidig ble veien fra Nordkjosbotn innerst
i Balsfjord til Tromsdalen (Tromsø) utbygget. I Lyngen ble veien lagt på
vestsiden av fjorden fra Oteren ved fjordbunnen og utover mot
Lyngseidet. Nordfra ble riksveien fremført gjennom Kvænangen og
Nordreisa om Olderdalen som ligger overfor Lyngseidet på østsiden av
fjorden. Lyngenfjorden måtte altså krysses ved hjelp av en
fergeforbindelse.
Den første ruteforbindelsen over Lyngen ble startet i 1937 av
hotelleier Ragnar Hansen på Grand hotell i Tromsø som satte inn en
mindre motorbåt, LETTEN, på strekningen Lyngseidet-Normanvik (7-8
km. nord for Olderdalen). Denne motorbåten tok bare passasjerer.
Allerede sommeren 1938 ble ruten bilførende etter initiativ fra kjøpmann
Giæver på Lyngseidet og Lund fra Sørkjosen i Nordreisa. Dermed var
veiforbindelsen mellom Finnmark og Nord-Troms og landets øvrige veinett
etablert.
De første årene var fergeforbindelsen provisorisk. Ruten ble
betjent av jakten ROSA av Tromsø (LJAU, 74 brt, bygget 1867) og
ishavsskuten HANSEAT tilhørende A/S Rieber & Co., Tromsø (LGFK,
62 brt, bygget 1907). Disse tok 4-5 biler hver. Bilene måtte heises
ombord og iland ved hjelp av kraner som Vegvesenet monterte på kaiene.
I veiproposisjonen for 1939 ble det bevilget kr. 200.000,- til
fergeforbindelsen Lyngseidet-Olderdalen med tilhørende fergekaier.
Fergekaiene ble påbegynt i 1940, men ble først fullført og tatt i bruk i
1942. Statens Vegvesen i Troms overtok nå ansvaret for driften av
fergeruten. Tyskerne hadde stor interesse av denne ferges trekning en
for å få dekket sine mange transportbehov i området. Derfor ble en av
landets største og mest moderne ferger satt inn på strekningen, nemlig
MS LÆRDAL (324 brt, bygget 1939), tilhørende Fylkesbaatane i Sogn
og Fjordane i Bergen. LÆRDAL tok 15 biler og 150 passasjerer og
betjente ruten frem til 1944. Da ble den avløst av DS BASTØ (322
brt, bygget 1934), tilhørende A/S Alpha i Moss. BASTØ tok 18
biler.
Høsten 1944 økte den militære aktiviteten i området sterkt som
følge av den tyske tilbaketrekningen fra Nord-Finnland, Finnmark og
Nord-Troms. Dermed økte også behovet for fergekapasitet over
Lyngsfjorden enormt. Tyskerne bygget nå egne landingsvoller i Lyngseidet
og Olderdalen og satte inn flere militære landgangsfartøyer som ferger.
Trafikken gikk døgnet rundt fram til evakueringen og nedbrenningen av
områdene øst for Lyngen var fullført utpå vinteren 1945.
Sommeren 1945 ble fergetrafikken gjenopptatt i Vegvesenets regi.
De første årene ble leieferger som TOREFJELL (80 brt, 10PBE,
bygget 1939) tilhørende Brødrene Wilhelmsen i Norheimsund og LAHELA
(53 brt, 6 PBE, bygget 1937), tilhørende A/S Langesund-Helgeroaferjen i
Langesund benyttet. Senere satte Vegvesenet inn SELHORN (LKRJ, 81
brt, 8 PBE, bygget 1941). Denne fergen ble innkjøpt av Vegvesenet fra
Bil- og Ferjeselskapet A/S, Hemnesberget i 1947. Den trafikkerte ruten
frem til 1949.
BJØRKLID TAR OVER RUTEN
Statens Vegvesen ønsket ikke å drive fergeruten over Lyngen
selv, og i 1948 ble driften av den satt ut på anbud. Ledelsen i Troms
Fylkes Dampskibsselskab (TFDS) i Tromsø anså fergefart for å ligge under
sin verdighet og leverte ikke anbud. Konsesjonen gikk istedenfor til
Kjell Bjørklid, opprinnelig malangsværing, men den gang bosatt i Foldvik
i Gratangen. Han hadde erfaring som fergefører og var medeier i A/S
Fergeforbindelsen i Narvik.
Bjørklid kontraherte en ferge hos Johan Drage i Rognan. Fergen
ble levert til sommersesongen 1949 og fikk navnet LYNGEN-RIKSVE1 50.
Den målte 189 brt og tok ca. 20 biler. Ruten fikk snart stor trafikk i
sommersesongen. Turisttrafikken og innslaget av utenlandske biler var
økende etter å ha ligget nede i de første etterkrigsårene. Det gikk ikke
mange sesonger før fergen gikk døgnet rundt om sommeren og etterhvert
måtte suppleres av leieferger.
Om vinteren var trafikken minimal. Fergen gikk da to turer pr.
dag og trafikkantene måtte melde fra pr. telefon to timer før avgang til
ekspeditøren i Olderdalen, slik at han kunne måke kaien for snø. På
veistrekningen Oteren-Lyngseidet måtte bilistene passere det rasfarlige
Pollfjellet. Her var veien ofte stengt p.g. av snøras eller rasfare. Det
ble derfor bygget en fergekai i Furuflaten slik at Pollfjellet kunne
unngås av trafikantene om vinteren. I tillegg til strekningen
Furuflaten-Lyngseidet-Olderdalen, hadde fergen anløp av Samuelsberg og
Nordnes i Kåfjord, steder som var uten veiforbindelse.
Som nevnt måtte LYNGEN-RIKSVEI 50 ha hjelp av leieferger
i turistsesongen. Blant leieferger i 50-årene kan nevnes SELHORN
(Statens Vegvesen, Tromsø), RYA (84 brt, 8 PBE bygget 1938),
tilhørende Tromsø Fergestyre, Tromsø og SOLFRID (135 brt, 12 PBE,
bygget 1942), tilhørende Kristian Ravn i Narvik. I 1955 bygget statens
Vegvesen fergen HAALOGALAND ved Kaarbø i Harstad. Den tok ca. 20
biler og ble ofte leiet av Bjørklid som suppleringsferge over Lyngen de
følgende årene.
Den økende sommertrafikken medførte at Bjørklid måtte øke flåten
sin i 1960. 1 juli dette året overtok han en av landets største ferger
fra Kaarbøs mek. Verksted i Harstad, nemlig JÆGGEVARRE på 363 brt
og med kapasitet for 30 PBE og 250 passasjerer. Som en av de første
fergene i landet var den utstyrt med hydraulisk baugport. Den avløste
LYNGEN-RIKSVEI 50 i ruten Lyngseidet-Olderdalen. Fortsatt var det
nødvendig å leie inn suppleringsferger i sommersesongen.
FERGEFORBINDELSEN OVER ULLSFJORD
En av de eldste veiforbindelsene i Nord-Troms er veien over
Lyngseidet til Kjosen i Ullsfjord. I 1940 var veien ferdigbygget
vestover til Svendsby hvor tyskere bygget kai under krigen. I 1946 var
veien fra Breivikeidet på vestsiden av Ullsfjorden til Fagernes i
Ramfjorden ferdig. Derfra var det veiforbindelse til Tromsø og
Nordkjosbotn. I de følgende årene ble det bygget en rekke veier på
Lyngenhalvøya, bl.a. til Jægervatn og Lenangen. Etterhvert ble det
startet bilruter på disse veistrekningene og behovet for en personferge
på strekningen Breivikeidet-Svensby meldte seg.
Ruten ble startet i 1946 av Ragnvald Kristiansen, Svensby, og
Arthur Larsen, Jøvik, med motorkutteren HAVSKÅR. I 1948 ble
konsesjonen for ruten tildelt Hans Hansen Heimly fra Gratangen og Hans
Hauan. De satte inn motorkutteren FRAM, senere motorkutteren
NYVON. I kombinasjon med rutebiler ble ruten viktig for
personbefordringen mellom Lyngenhalvøya og Tromsø. I tillegg ble ruten
svært viktig for melketransporten på strekningen. Melketransporten var
imidlertid svært tungvint med manuell omlasting fra og til bil på
Breivikeidet og Svensby.
Det ble en stor kommunikasjonsforbedring da Vegvesenet hadde
bygget fergeleier i Svensby og Breivikeidet i 1958-60. Bjørklids
Ferjerederi fikk konsesjonen for fergeruten og satte den i gang sommeren
1960 med LYNGEN-RIKSVEI 50. Ruten fikk stor betydning for
gjennomgangstrafikken fra Tromsø til Nord-Troms og Finnmark, i tillegg
til at befolkningen på Lyngenhalvøya fikk stor nytte av den. I 1963 ble
LYNGEN-RIKSVEI 50 noe ombygget slik at bildekket ble utvidet både
i lengden og bredden. Året etter fikk den ny hovedmotor, samtidig som
den ble omdøpt HAMPEROKKEN.
I 1967 kjøpte Bjørklid HAALOGALAND fra Statens Vegvesen i
Tromsø. Den hadde da allerede seilt fast som suppleringsferge i Lyngen i
4 år med Bjørklid som disponerende reder, foruten at den også hadde vært
innleiet tidligere. Den fortsatte som supplerings- og avløsingsferge i
selskapets ruter. HAALOGALAND målte 216 brt og tok ca. 20 PBE.
Året før hadde Bjørklid kjøpt den lille fergen BJORELVNES
fra Gisund Ferge A/L på Gibostad. Den var på 41 brt., tok ca. 4 biler og
var bygget i 1905 i Åkrafjorden i Sunnhordland. Den hadde en fortid som
SANDSFJORD i ruten Alvøen-Brattholmen ved Bergen. Bjørklid ga den
navnet MAARFJELD og satte den inn i skoleskyss mellom
Samuelsberg, Nordnes og Olderdalen i Kåfjord. Senere ble den benyttet en
periode mellom Jøvik, Svensby og Breivikeidet i Ullsfjord.
I 1966 døde Kjell Bjørklid og hans to sønner Mikal H. og Per
Bjørklid overtok driften av rederiet med førstnevnte som
hovedinteressent og disponent. Familien hadde nå flyttet til Lyngseidet
og administrerte rederiet derfra.
Mot slutten av 60-årene var sommertrafikken over Lyngen økt så
sterkt at trafikkantene i Lyngseidet og Olderdalen kunne få opptil 4-5
timers ventetid for å komme over fjorden til tross for at
suppleringsferger ble innleiet hver sommer. Kapasiteten økte noe i juni
1972 da Bjørklid overtok fergen GOALSEVARRE på 430 brt. fra
Tromsø Skibsverft og Mek. Verksted. Den tok ca. 32 PBE og 250
passasjerer.
NY EUROPAVEI PÅ ØSTSIDEN AV LYNGEN
I 1974 ble den nybyggede Europavei 6 på østsiden av Lyngen, fra
Skibotn via Kåfjord til Olderdalen, åpnet. Den fergefrie forbindelsen
representerte naturlig nok en kraftig forbedring for
gjennomgangstrafikken til og fra Nord-Troms og Finnmark, og trafikken på
fergestrekningen Lyngseidet-Olderdalen ble redusert med mer enn 40 %.
Mange trodde at trafikken på strekningen ville opphøre helt, og
veisjefen i Troms foreslo at fergeruten skulle nedlegges. Trafikken tok
seg imidlertid opp igjen etter hvert. For trafikkanter fra og til Tromsø
representerte de to fergestrekningene over Ullsfjord og Lyngen fremdeles
den korteste og raskeste veien nordover.
Veiåpningen i 1974 førte til endringer i Bjørklids
fergedisponering. Selskapets største ferge, GOALSEVARRE, avløste
HAMPEROKKEN i ruten Breivikeidet-Svensby som hadde sterkt økende
trafikk. HAMPEROKKEN ble lagt opp på Lyngseidet. JÆGGEVARRE
fortsatte i ruten Lyngseidet-Olderdalen, men HAALOGALAND ble
reserveferge. Etter få år hadde trafikken mellom Lyngseidet og
Olderdalen tatt seg opp såpass at HAALOGALAND måtte settes inn
som suppleringsferge om sommeren.
MAARFJELD som de siste årene hadde vært utleiet til TFDS
i Tromsø og benyttet i en lokalrute mellom Mefjordvær og Senjehopen på
Ytre Senja, ble solgt til Trondheim i 1976. Som erstatning kjøpte
Bjørklid samme år den tidligere legeskyssbåten DR. WESSEL fra
Finnmark Fylke i Vadsø. Den var bygget i 1966 ved Rana Skipsbyggeri A/S
på Hemnesberget. Tonnasjen var 51 brt og den tok 24 passasjerer. Den ble
omdøpt PENDLAR. Etter at veien mellom Mefjordvær og
Senjehopen var utbygget mot slutten av 70-tallet, ble PENDLAR
overført til lokalruten Sommarøy-Brensholmen-Tussøy-Sandneshamn,
fortsatt utleiet til TFDS. I denne ruten går PENDLAR fortsatt,
riktignok uten anløp av Brensholmen siden tidlig på 80-tallet.
Sent på 70-tallet kunne vinterfergen mellom Lyngseidet og
Furuflaten nedlegges, etter at den rasfarlige veien på strekningen var
blitt sikret ved bygging av en ny tunnel gjennom Pollfjellet.
HAMPEROKKEN hadde vært overflødig i selskapets ruter siden 1974. 1
november 1978 ble den solgt til Willy Høgås, Ytteren ved Mo i Rana, og
benyttet som transport- og arbeidsfartøy i forbindelse med
entreprenørvirksomhet. Siden 1984 har den ligget ved et oppdrettsanlegg
i Ørnes.
I 1981 døde Mikal H. Bjørklid. Han eierandel i rederiet rederiet
ble overtatt av hans hustru, Lisen Gjæver Bjørklid. Deres sønn Kjell
Mikal Bjørklid ble ny disponent.
80- OG 90- ÅRENE
Gjennom 1980-årene fortsatte GOALSEVARRE,
JÆGGEVARRE og HAALOGALAND i sine ruter på Ullsfjord og
Lyngen. Trafikken økte jevnt. JÆGGEVARRE fikk øket
gjennomkjøringshøyden på bildekket ved at båtdekket ble hevet 0,5 m
tidlig på 80-tallet. I 1990 ble HAALOGALAND funnet uegnet som
suppleringsferge og derfor lagt opp på Lyngseidet. Somrene 1991 og 1992
måtte rederiet leie inn suppleringsferge på strekningen
Lyngseidet-Olderdalen. Sommeren 1991 leiet man KIFJORD (287 brt,
24 PBE, bygget 1974) fra Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap i
Hammerfest. Året etter ble KARLSØY (364 brt, 25 PBE, bygget 1975)
innleiet fra TFDS.
I ruten mellom Breivikeidet og Svensby hadde trafikken økt så
sterkt at GOALSEVARRE periodevis fikk problemer med å avvikle den
mot slutten av 80-årene. Det var imidlertid ikke mulig å sette inn en
større ferge på ruten før det var bygget nye fergekaier. Våren 1993 sto
nye kaier omsider ferdig på begge sider av fjorden. I april 1993 fikk
Bjørklid kjøpe fergen GJEMNES på 488 brt, bygget 1979 ved Johan
Drage A/S i Rognan, fra Møre og Romsdal Fylkesbåtar i Molde. Den var
blitt overflødig på Nordmøre etter åpningen av Krifastsambandet sommeren
1992.
GJEMNES er en standard 50 PBE pendelferge. Den ble omdøpt
VAGGASVARRE. Den avløste GOALSEVARRE som ble overflyttet til
Lyngen som avløsning for JÆGGEVARRE. Denne overtok så rollen som
suppleringsferge på Lyngen om sommeren. HAALOGALAND ble solgt til
Moss sommeren 1992.
Etter at Bjørklids Ferjerederi har økt kapasiteten i begge sine
to viktige fergesamband i Nord-Troms, står selskapet, som Norges siste
privateide fergerederi, brukbart rustet for de nærmeste årene. Rederiet
ble omorganisert som aksjeselskap i 1991. Det har foreløpig ikke vært på
tale å fusjonere rederiet med storebror i Troms, TFDS. Det ser ut som
begge fergerutene vil bli opprettholdt i overskuelig fremtid. Det
foreligger riktignok planer om å erstatte Ullsfjordfergen med et stort
bro- og tunnelprosjekt og om å forkorte fergestrekningen over Lyngen.
Begge disse prosjektene er imidlertid dyre og kompliserte og ligger nok
ennå mange år inn i fremtiden.
Norled, Bergen overtok 01/01-2021 rutene til Bjørklids
Fergerederi som solgte fergene sine til Torghatten Nord, Tromsø.
Norleds kontrakt gjelder fram til 01/01-2031. De skal bygge og sette inn
nye elektrisk drevne ferger.
Etter 71 år var det slutt for Norges siste privateide fergerederi.
|