LOSSLEKTEN FRA NATTHOLMEN
,


som Knut Hougen betegner det i sin «Sandefjords Historie»

        Om man søker å finne ut hvor fenomenet og rederslekten Christensen startet, så må man gå tilbake til en av forfedrene, rundt 1517. Navnet hans var Orm Olavsøn og bodde på Hyppestad i Tjølling, i dag i Larvik kommune. Slekten spredte seg videre til Klåstad, Østre Hem og Mellem-Sandnes. I samtlige gårder i Tjølling, i alt 7 ledd, var vel representert i området.
        Vi begynner med det syvende. Rasmus Hanssen ble født på Mellem-Sandnes i Tjølling i 1732. Han døde i Sandefjord i 1802. Rasmus Hanssen slo seg ned som los på Nattholmen, i innseilingen til Tønsberg i 1758. Han hadde kjøpt seg gård og grunn her. En av hans slektninger har fortalt at «han var svær til å seile, men også svær til å drikke». Han ble far til 8 barn.
        En av dem fikk navnet Christen Rasmussen, født 1774 og døde i 1858. Han gikk til sjøs i sin ungdom. Han begynte tidlig med kystfart med egen tonnasje. Han eide etter sigende to skuter. Den ene het NOA og den andre ARKEN. Han ble reservelos og ble til slutt overlos, men drev også fiske. Han giftet seg og flyttet ut av sin fars hus og til sin første bolig. Etter en skilsmisse kjøpte han seg et nytt sted å bo, nærmere bestemt i Fjellveien 5 i Sandefjord. Han fikk til sammen 16 barn. 8 med hver av konene.
        Den femte i rekken av Christen Rasmussens barn var Søren Lorentz Christensen (I). Man begynner nå å nærme seg de slektsledd som virkelig satte fart i utviklingen. Født 1810 og død 1862.
        I huset i Fjellveien myldret det av barn, og historien vil ha det til at Søren Lorentz skoledager bestod mest av skulke dager. Han oppnådde 137 slike dager i 1821. Det eneste året hans navn er å finne i skolekommisjonens protokoll! Men han oppnådde nivå tre i skrivning til eksamen. Hans sønner påstod at han lærte å skrive først i en alder av 25 år.
        Han var seilmaker, og hadde part i tre fartøy. Han fikk etter en tid lov til å drive som høker, og senere som handelsmann. Man trengte også på den tid utdannelse for å ha rett til å drive forretning. Rundt 1840 kom han i kontakt med lensmann og skipsreder Thor Klaveness, og han begynte som skipsbygger på Rødsværven (også beskrevet som Klavenessværven). Det var her han la grunnlaget for sin formue. Thor Klaveness hadde festet tomt på Rød av Trescow i 1816, og i 1838 ble hele gården innkjøpt. Han anla da et verksted for skipsbygging og muligheter for kjølhaling av skip
        Søren Lorentz Christensen giftet seg i 1840 med Otilie Juliane Kruge, født i 1820 (død 1903). Da mannen døde i 1862 tok hun over hele driften av både fartøyer og verksted. Hun ansatte Lars Engebretsen som sjef for båtbyggeriet. I tiden de hadde sammen var det likså mye hun som hadde ledet forretningen, som han. Så hun viste hva hun gjorde. Det var ikke mange redere i Sandefjord som kunne sidestilles med de største redere i Sandar, som da var landkommunen som omsluttet Sandefjord. Men det kunne han.
        De fikk 10 barn, kun 7 av dem vokste opp. En av dem var Christen Christensen (II), født 1845, og døde i 1923, og som kom til å bli den berømte verkseier og reder og hvalfangstpioneren, og som kanskje har betydd mest for Sandefjords historie.

 

Kilde: Utdrag fra Knut Hougens bok «Sandefjords Historie», bind I og II
Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen
Oppdatert: 05/04-2012