HAL69918860120001 LIVLIG. Foto fra boka Glimt fra Fredrikshalds Sjøfartshistorie av Arild E. Syvertsen.

 

1886 Barkentin LIVLIG (2) (HAL699188601)

 

 

 

 

 

 

Type:

Seilskip, barkentin, treskrog
sail ship, barquentine, wood hull.

Off.no:

 

Flagg (flag):

NOR

Havn(port):

Fredrikshald

Byggeår (year built):

1864

Bnr (Sno).:

 

Bygger (yard):

J. G. Roos, Kalmar, Sverige.

Eier (owner):

P. Lobes m. fl., Fredrikshald.

Disponent (manager):

Carl Dahl, Fredrikshald.

Klasse (Class).:

 

 

 

Tonnasje (Tonnage):

173 brt, 158 nrt.

Dimensjoner (size):

Loa: 114,2’-B: 23,1’-D: 10,6’.

Lasthåndtering
(cargo handling.):

 

Kjølemaskineri
(Ref. machinery):

 

 

 

Navigasjonsutstyr:

 

Manøversystemer
(syst. for manouvering):

 

Dekksmaskineri
(deck machinery):

 

Kommunikasjon (comm.):

 

Kallesignal (Call sign.):

HBDG

 

 

Fremdrift (propulsion):

Seil, rigget som barkentin.

Fart/forbr.(speed/cons.):

 

Hjelpemaskineri (aux):

 

Tot. el. kraft (el. power):

 

Kjele(r) (boiler):

 

 

 

Bemanning (crew):

Skipsfører:
P. Lobes 1886-90
A. H. Nielsen 1890-94
C. A. Moe 1894-98
Edv. Syvertsen

 

 

Historikk:

1864 Bygget som SJÖTROLLET av J. G. Roos, Kalmar, Sverige for ukjent eier.
1886 Solgt til P. Lobes m. fl. (Carl Dahl, Fredrikshald. Omdøpt til LIVLIG.
1887 Solgt til E. Suhrke m. fl., Fredrikshald.
1890 Solgt i mars til Rederiselskabet Livlig (Poul Th. Grenager), Fredrikshald.
1891 Solgt i februar til Lorange & Sønner, Fredrikshald.
1898 Pårent og senket 31/08 av den britiske krysseren HMS CLEOPATRA ved Hveen i Øresund, Danmark mens hun var på reise fra Terneuzen, Nederland til København, Danmark med kullbriketter.

 

 

 

LIVLIGS kollisjon.
Fra boka Frederikshalds sjøfartshistorie av Arild E. Syvertsen.

        Livlig bryter vinteropplaget i hjembyen Fredrikshald sent dette året, det er blitt tredje mai 1898. Seilskipene i byen er fremdeles mange, men konkurransen fra dampskipene blir stadig hardere. I et forsøk på å øke fortjenesten har korresponderende reder, konsul Paul Th. Grenager, fått nedsatt forsikringssummen fra 6000 til 5300 kroner. Det gir en litt mindre premie å betale til Porsgrunn Sjøforsikring som har assuransen på skipet. Livlig er fremdeles et godt skip på 173 brutto registertonn, bygget i Kalmar 1864.
        Sommeren forløper greit.
Livlig seiler i Nord- og Østersjøfart, noen reiser gir bedre fortjeneste enn andre, men slik er det. Den 29. august er skipet på reise fra London, hvor det har lastet kull for København. Underveis er de også innom Terneuzen i Holland for å laste noe stykkgods. Om bord er også to unge gutter med som passasjerer.
        Etter noen dagers seilas får de en ettermiddag Kullen på svensk side av Øresunds innløp i sikte. Er de fortsatt heldige med vind og strøm, regner de med å komme frem til København neste dag. I kveldingen tiltar vinden til en frisk bris fra sydvest og sikten er god. De seiler bidevind for styrbord halser og styrer sydøst. De har Lappegrunnen fyrskip i sikte forut og regner med å passere Kronborg Slott om en times tid.
        Klokken åtte på kvelden møter de tre store skip på vei nordover Øresund. De skimter de røde sidelanternene, og skipene passerer på trygg avstand. Ett kvarter senere får de øye på en grønn sidelanterne på babord baug. Det er et stort skip som nærmer seg raskt, og de skjønner at det må være et dampskip. Skipperen holder nøye øye med dette skipet. Han kommer til at det vil passere aktenfor Livlig. Etter noen minutter ser de at dampskipet forandrer kursen. Det har tydeligvis tenkt å gå forenom Livlig. Skipperen roper forover til utkikken på bakken. Ber ham se om Livligs lanterner brenner klart og rent. Utkikken roper bekreftende akterover. Lanternene brenner klart og er godt synlige. Minutter senere går det opp for dem at kapteinen på det møtende skipet må ha feilberegnet Livligs fart og avdrift. Et sammenstøt synes uunngåelig. «Hardt styrbord!» roper skipperen. Han håper Livlig vil luffe opp i vinden og dermed unngå sammenstøt. Rormannen dreier rattet raskt. Det smeller i seil, blokker og tauverk. Skipet dreier sakte opp i vinden. Sekunder etter kommer en stor svart baug til syne. Skroget er jernklinket og har skarp stevn. De skjønner at et sammenstøt er nær. Folkene springer akterover. Den skarpe stevnen treffer Livlig forut på babord side med et brak. Stor skade oppstår. Stormasten knekker og går over bord, det samme med klyverbommen forut. Skutesiden og skansekledningen forut på babord side får store skader. Store deler av skansedekket forut med dekksbjelker og dekksplanker er splintret, skadene er betydelige. På dekk råder kaos. Stående og løpende rigg, seil, blokker, rær og tauverk tilhørende stormasten henger over styrbord side og blir slept etter. Ved et under er ingen kommet til skade i sammenstøtet.
        Det er den engelske H.M.S Cleopatra de har kollidert med, det fjerde skip i en eskadre bestående av i alt fire engelske krigsskip. Skipet viser seg å være en stor jernklinket skute, rigget som en tremastet fullrigger, med en kraftig dampmaskin i tillegg. Den blir ført av den britiske kaptein Packlington, og hele skvadronen er underveis fra København til Stockholm. Skipenes store dypgang gjør at de må seile rundt Sjælland og sydover Storebelt for å komme inn Østersjøen.
        Etter sammenstøtet viser peilinger i lasterommet at Livlig ikke tar inn vann, skadene er tydeligvis bare over vannlinjen. Det er mørkt, og i det strømfylte og grunne farvannet beslutter Edvard Syvertsen seg for å ankre. På den måten vil de kunne få en bedre oversikt over skadenes omfang. Kort tid etter har skipet ankret to mil nord av Lappegrunnen fyrskip. Fra den engelske orlogsmann blir det satt båt på vannet. Hele 18 gaster blir satt om bord i Livlig for å hjelpe til med å rydde i den nedfalne riggen. De arbeider natten igjennom. Seil blir strekt langs skutesiden og på skansedekket på utsiden av skadene, før på den måten å forsøke å stoppe eventuell vanninntrenging. Samtidig som
opprydningsarbeidet pågår, blusser de etter hjelp fra land.
        I løpet av natten bestemmer den engelske eskadresjefen at Cleopatra skal slepe Livlig til Københavns ytre red. Klokken 0500 om morgenen begynner arbeidet med å rigge to solide slepetrosser mellom skipene. Dagslyset kommer, vinden er frisk fra syd med skyet vær, og klokken 0630 er slepet underveis. Utover morgenen tiltar vinden i styrke til stiv kuling med regnbyger. Skipet holdes lens ved hjelp av pumpene.
        Blussingen etter hjelp er i mellomtiden oppdaget. Dampslepebåten Dan har gått fra København og steamer for full fart nordover Øresund.
        Mannskapet på Dan fortalte i ettertid at da de var kommet et stykke opp i sundet, blåste det en hel storm. Det sto en sjø så høy
og voldsom at ingen av dem mintes å ha sett slikt i Øresund. Sjøene skyllet innover Dan fra for til akter, og havet sto riktig i kok. I farvannet mellom Sjælland og Ven møtte de Cleopatra med den norske tremastede skonnerten på slep. Det var på lang avstand tydelig å se at Livlig hadde fått voldsom skade. Skonnerten tok inn mye vann hver gang hun med sin splintrede stevn stanget baugen inn i sjøene. Det var heller ikke til å ta feil av at den forre del av Livlig lå stadig dypere og dypere i vannet.
Om bord på Livlig forsøker de forgjeves å signalisere til Cleopatra. Sjøene blir større og kraftigere, og mannskapet pumper det de makter for å holde skipet lens. Klokken 11 på formiddagen har vinden økt til storms styrke. Den svenske øya Ven passeres om babord. Da bryter tre-fire store sjøer inn over Livlig og fyller hele dekket med vann.
        Dan har i mellomtiden kommet kloss opp til Livlig, og mannskapet blir vitne til det som nå skjer. Akterenden på Livlig løfter seg i været, og hun synker raskt med baugen først. Folkene på Livlig springer over bord. Dan er midt inne mellom de mange menneskene som
kjemper for livet. Cleopatra setter to båter vannet. Besetningen på Dan klarer å berge ti mann, for de flestes del i siste øyeblikk. Båtene fra Cleopatra gjør også en stor innsats.
        Sent
på kvelden ankommer Cleopatra og Dan København. Hele den norske besetningen, de to passasjerene og den danske losen som var om bord, ble berget, men de bar tydelig preg av hva de hadde vært igjennom. Seks av de atten engelske gastene som hadde blitt satt om bord i Livlig, druknet.
        Rederen, konsul Paul Th. Grenager, mottok hjemme i Fredrikshald følgende telegram fra København datert 30. august 1898: Efter kollisjon med engelsk orlogsmand er Livlig sunket på ni favner vann tvers av Ven. Hele mannskapet reddet. Syvertsen.
        I den påfølgende sjøforklaringen fikk «engelskmannen» all skyld da han som dampskip skulle holde av veien for seilskip. Han fikk videre kritikk for ikke å ha slept Livlig til Helsingør, hvilket hadde vært en langt kortere distanse.
        Rederen fremsatte
gjennom kapteinen et krav overfor det britiske admiralitetet på hele 1000 pund sterling - 18 000 kroner - for tapet av Livlig. Den 17. februar 1899 fikk rederiet virkelig utbetalt dette store beløpet. Så tatt i betraktning at forsikringssummen på Livlig bare var 5300 kroner, må rederiet i det minste ha vært fornøyd med det økonomiske oppgjøret etter forliset.
        Kort tid etter forliset sprengte danske myndigheter mastene av vraket da det var en fare for skipsfarten. Under utgravingen i 1974 ble flere gjenstander tatt opp, og de er i dag utstilt på danske museer. Der finner vi blant annet en oktant i tre, et pinnekompass og et håndlodd - alt sammen viktige instrumenter i datidens navigasjon - samt et porselensservise av merke Rørstrand og en kagge god genever.

 

 

History in English:

1864 Built as SJÖTROLLET at J. G. Roos, Kalmar, Sweden for unknown owner.
1886 Sold to P. Lobes m. fl. (Carl Dahl, Fredrikshald. Renamed LIVLIG.
1887 Sold to E. Suhrke et. al., Fredrikshald.
1890 Sold in March to Rederiselskabet Livlig (Poul Th. Grenager), Fredrikshald.
1891 Sold in February to Lorange & Sønner, Fredrikshald.
1898 Hit and sunk 31/08 by the British cruiser HMS CLEOPATRA at Hveen in Øresund, Denmark whilst on a voyage from Terneuzen, the Netherlands to København, Denmark with patent fuel.

 

 

           

Kilde: DnV, Skipet 3/1989, Malmsteinreg.Boka Glimt fra Fredrikshalds Sjøfartshistorie av Arild E. Syvertsen.
Samlet og bearbeidet av Per Sundfær & Steinar Norheim.
Sist oppdatert: 16/05-2018 (PS/SN)